Det beste som har skjedd meg

Ane trodde det skulle bli veldig mye vanskeligere å bli mor enn det faktisk ble. Hun føler at hun har blitt mye mer involvert med familien sin på en positiv måte etter at hun fikk barnet sitt, og generelt kjenner hun seg mye bedre fysisk og psykisk.

– Jeg trodde det skulle bli veldig mye vanskeligere å være mor, men det har vært så positivt. Dette barnet snudde på en måte livet mitt, føler jeg. Han er det beste som har skjedd meg, forteller Ane.

Hun ble oppmerksom på Sammen på vei av fastlegen sin, og fikk tilbudet i uke 12 i graviditeten.

– Jeg ble interessert og syntes det hørtes greit ut å ha noen å snakke med, siden jeg ikke hadde peiling på barn eller babyer. Etter et par uker ble jeg kontaktet av familiesykepleier Tone-Merethe, og så var jeg inne, forteller Ane.

Hun beskriver en bakgrunn med problemer i familien, spesielt med kommunikasjon som ikke fungerte.

– Jeg tenkte at det kunne være bra å ha en annen person som ikke var en del av alt det, og som jeg kunne snakke med om hva jeg følte på og generelt alt som kom med graviditet og fødsel. For meg har det vært utrolig bra å være i programmet, sier hun.

Hun opplevde at det var veldig fint å forholde seg til én person.

– Fra første gang jeg møtte Tone-Merethe, følte jeg at hun var en perfekt match for meg. I graviditeten, og kanskje særlig etter at barnet kom, har det vært viktig å ha henne. Hun var rett og slett kjempegrei.

– Det gikk veldig greit å slippe Tone-Merethe inn i livet mitt. Jeg er generelt en åpen person overfor nye mennesker, men jeg har venninner som er i dette programmet som ikke er så åpne, og de synes også det er helt fantastisk. Det er så lett å snakke med familiesykepleierne og åpne seg opp, forteller hun.

Tone-Merethe har blitt en del av Anes innerste krets.

– Hun uttrykte at hun ville bli kjent med meg. Og jeg ville jo bli kjent med henne. Den trygghetsfølelsen – det å kjenne at hun brydde seg. Da er det veldig lett å ta noen inn i hjemmet sitt og snakke med dem og fortelle ting, sier Ane.

Tone-Merethe og Ane har møttes annenhver uke. Den siste tiden har de trappet ned, i og med at Ane skal avslutte programmet når sønnen blir to år i august.

– Når vi har møttes, så har hun kommet hjem hit, vi har vært ute og trillet tur eller jeg har kommet bort til henne. Det har vært veldig fleksibelt og greit, sier hun.

Ane sitter igjen med følelsen av at med god hjelp fra familie, Tone-Merethe og helsesykepleier har det gått kjempefint å bli mor, selv om hun ikke trodde det på forhånd.

– Familiesykepleier kom med mange tips. Jeg husker spesielt en kveld. Jeg har et barn som ikke gråter mye, men det var en kveld da han var rundt to uker – han bare grein og grein og grein og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det var sent, og jeg sendte Tone-Merethe en melding. Hun svarte meg med det hun kunne av tips og triks. Det var utrolig godt i en vanskelig situasjon, beskriver hun.

Ane forteller også at i programmet så følger det at familiesykepleier kommer med «sjekklister» hver måned. Dette opplever Ane som veldig greit. Det går på hvor langt babyen er kommet i utvikling, hvor de som familie står og dessuten får hun «sjekket av» hva hun må være ekstra observant på, som f. eks stikkontakter, gjenstander og ting som må legges til rette ved ulik alder.

– Jeg tok dette veldig alvorlig og som god hjelp. Tone-Merethe har veldig stor betydning, både for meg og barnet mitt. Hun stiller opp og betyr mye i min hverdag. Hvis jeg sender en melding og spør om jeg kan ringe, så er hun alltid på. Hun bryr seg.

Mye er gjort av jobben Ane skal gjøre.

– Jeg og sønnen min har kjempegod kjemi. Han er en veldig glad gutt. Han er bestemt, men vi finner løsninger uansett hva det er. Ja, han er bare rett og slett herlig. Jeg vet jo ikke hvordan det blir framover, men det går veldig fint akkurat nå.

Ane kjenner seg styrket som mor gjennom programmet. Hun beskriver hvordan hennes familiesykepleier er veldig god til å gi komplimenter.

– Det er så godt å høre det: Ane du er flink, du er god, du har klart dette helt alene. Da kjenner jeg at jeg blir stolt over meg selv. Når hun sier at hun er stolt av meg, må jo jeg også være stolt over den jobben jeg har gjort, sier hun.

Nå må hun venne seg til tanken på at Tone-Merethe ikke er der. Sammen har de diskutert arbeid, siden hun ikke har jobb i dag.

– Jeg får hjelp og vi snakker om det, for eksempel hvilke jobber jeg eventuelt kan søke på. Det er jo ikke helt enkelt å være alenemor, jeg kan for eksempel ikke ta kveldsvakter og helgevakter.

Siden i fjor har gutten til Ane gått i barnehage, og det går kjempefint.

– Jeg er ikke veldig engstelig når det gjelder framtiden, men litt bekymret for dette med jobb. Det er skummelt siden jeg ikke har noen utdanning og ikke har fullført videregående. Jeg vil gjerne ha et fagbrev, og vurderer om jeg skulle prøve å gå på skole igjen. Jeg vil ta vare på barnet mitt og da må jeg ha en jobb. Det betyr at jeg må ha en utdannelse. Så det er noe jeg tenker på og prøver å finne ut av sammen med Tone-Merethe, sier hun.

Ane er veldig positiv til programmet. Hun mener at noen kanskje vegrer seg for å gå inn i det fordi de er redde for at de gjør feil, eller for å få en person inn i livet, som senere ikke skal være der lenger.

– Jeg ser ikke noen problemer ved å være i programmet. Alle gjør feil, og jeg har også gjort feil. De er ikke ute etter å ta deg på noe, de er der for å hjelpe deg. Og jeg har bare positive opplevelser med å ha Tone-Merethe der, og ha noen som er der for deg uansett.

Hun opplever at det å være i programmet er helt trygt.

– Familiesykepleieren er der for å gjøre deg trygg og få deg til å lykkes. Når du blir kjent med familiesykepleieren din, så er det så mye de kan hjelpe deg med og som du kan spørre om hjelp til. Så selv om du ikke er så glad i å spørre om hjelp i utgangspunktet, så er det veldig godt å få den hjelpen.